Om oss

Personvern (GDPR)

Vi benytter Cookies for statistiske formål. Ved videre bruk av nettstedet aksepterer du dette. Hvis ikke må du forlate nettstedet. Personvernerklæring HER

Varslernettverket er oss som har varslet arbeidsgiver - kommune - fylke - osv. om kritikkverdige og ulovlige forhold i virksomheten

 

Vi opplever å ikke nå frem verken hos ombudsmenn, tilsyn , forbund. Disse oppleves å være til liten nytte. Arbeidstilsynet er opplevd å være i samme kategori. Kommune og NAV har tette samarbeidsformer lokalt, og fagorganisasjoner har egen ukultur de må rydde opp i .

 

Hovedtillitsvalgte fra våre fagforbund og hovedverneombud blir sittende i alt for mange år. Der sitter de i egne kontor tett på ledere . Virker til tider som de har glemt oppgaven de sitter for. Har fått en for lett tone med ledelse. Og ikke minst - det skal ikke komme skraper i lakken på omdømmet.

 

Foreningens medlemmer har mange negative opplevelser med disse som egentlig skulle vært våre støttespillere.

 

Gjennom dette Varslernettverket skal vi oppnå å få til endringer på alt dette for varslerne

 

 

Ingen hjelp å få

(En innlånt artikkel av Erling Steen)

 

Om hvorfor eldre menn kan velge å avslutte livet når de mister arbeid, yrkesstatus og inntekt og hva som kan gjøres med dette.

 

Jeg er blant dem som er rammet av at behandlingstilbudet ’Jobbfast’ ved Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland sykehus er lagt ned. Jeg tok dette opp med RVTS-sør og Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og ble oppfordret til å skrive en kronikk om problematikken.

 

De fleste av Suicidologis lesere vil være kjent med Ildri Kjølseths forskning om temaet ’Eldre og selvmord’. Selv merket jeg meg beskrivelsen av livshistoriene til de eldre selvmordere er preget av vanskelige oppvekst-vilkår med tap av omsorgspersoner tidlig i livet. Denne gruppe har som barn/ungdom lært å måtte greie seg selv og at de ikke kan regne med at det er hjelp å få fra familie, venner, skole- eller helsetjenesten.

 

Nedleggelsen av ’Jobbfast’ representerer et tilbakeslag for behandling og ivaretakelse av arbeidstakere som rammes av trakassering og oppsigelse av arbeidsforhold. Varslere er en utsatt gruppe og mange har fått hjelp ved Jobbfast som har behandlet ca 200 pasienter siden starten i 2010.

 

Men det er ikke bare ved Haukeland det har vært hjelp å få. Tidligere generalmajor og sanitetssjef i forsvaret Leif Sverre Rosén la iflg Dagbladet Magasinet 4.11.2017 seg selv inn ved Modum Bad sommeren 2012 og ble der i 14 dager med diagnosene post-traumatisk stressyndrom og depresjon. Bakgrunnen var at Rosén hadde varslet om at sanitetsdekningen i den norske militærleiren i Meymaneh var livsfarlig og under enhver kritikk. Varslet utløste en voldsom krangel mellom Rosén og daværende forsvarssjef Sverre Diesen. Dette skulle komme til å koste han karrieren, ekteskapet, venner, kolleger og ødelegge hans psykiske helse. Men Rosén kunne søke hjelp hos Modum Bad da ”alt gikk i svart”, som han sa til Dagbladet. Ikke alle kan det.

 

Det er et gjennomgående trekk ved varslersaker at varslerne straffes hardt selv om kritikken både blir verdsatt og tatt til følge. Overlege Nils Magerøy ved Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus sier til Dagbladet at ’Pasientene våre forteller at det de trodde skulle føre til en positiv endring, bare slo tilbake på dem selv’ og at ’varslingen deres endte opp som personalsaker’. ’Varslerne blir hardt rammet. De sliter med skam, lav selvfølelse, søvnforstyrrelser og psykiske og kroppslige symptomer. De blir ofte sosialt isolerte, lite fysisk aktive og familiene deres sliter’, forteller Magerøy som også mener at de bare har sett toppen av isfjellet. Likevel skal dette behandlingstilbudet legges ned fordi Helse-vest må spare.

 

Etter min vurdering står vi her overfor et samfunnsproblem som kan øke selvmordsfaren blant arbeidstakere som rammes av gjengjeldelse etter varsling. Varslere er gjerne selvstendig tenkende mennesker med sterk rettferdighetssans. De kan være ledertyper som ektefelle, familie og venner er vant til at greier seg selv. De er som regel helt uforberedt på plutselig å miste kontrollen over egen arbeidssituasjon bli satt utenfor arbeidsliv og samfunn. Man har ingen strategier å gripe til og det er ingen instans med ansvar for å ivareta arbeidstakere i en slik situasjon.

 

Mange har regnet det som fagforeningenes oppgave å ivareta sine medlemmer i slike saker, men det skjer ikke. Politiforbundet har vært ærlige og sagt at deres medlemmer ikke kan forvente støtte i en slik sak. Fagforbundet overlater vurderingen til lokale tillitsvalgte som erfaringsmessig prioriterer sitt eget ’gode’ tillitsforhold til arbeidsgiver. Unio har tatt konsekvensen av dette og foreslått opprettet et ’Varslerombud’ med særskilt oppdrag å behandle slike saker.

 

Men inntil videre må helsetjenesten forholde seg til en utvikling i arbeidslivet som påfører et økende antall arbeidstakere store psykiske lidelser, også i noen tilfelle av livstruende karakter. Når alt du har stolt på gjennom livet svikter, så blir den psykiske smerte så uutholdelig at til og med en generalmajor er i fare.

 

Det er stor avstand mellom virkeligheten og den politiske retorikken overfor eldre arbeidstakere i Norge. Avtalen om ’Inkluderende arbeidsliv’, synes ikke å være til hinder for at arbeidsgivere i offentlig sektor presser eldre ut på AFP ved fylte 62 år. Hensikten med AFP var å gi slitne arbeidstakere en verdig utgang av arbeidslivet, men ordningen er også blitt en lettvint måte for arbeidsgivere å kvitte seg med uønskete medarbeidere. Jeg tror dette henger sammen med den stadig synkende status for eldre i samfunnet på alle nivåer.

 

Så hvordan ivareta eldre rettskafne arbeidstakere med mot til å varsle om kritikkverdige forhold ? Jeg tror man må ta til etterretning at fagforeningene ikke ser noen rolle for seg. Fagforeninger kan være egnet til å ivareta arbeidstakeres kollektive interesser, men kommer til kort med å støtte et enkelt medlem. Bedriftshelsetjenestene er blitt en service-avdeling for arbeidsgiver og vil ikke kunne støtte en varsler som er i konflikt med den samme arbeidsgiver. Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å gå inn i personalsaker.

 

Det kan diskuteres om det er hensiktsmessig å gi Arbeidstilsynet utvidete fullmakter eller om det bør opprettes et varslerombud som også kan ta saker som ikke kommer fra arbeidsforhold (for eksempel politiske partier). Det viktigste er at vi får en instans som har myndighet til å gripe inn i arbeidsgivers styringsrett og stanse trakassering og oppsigelse av varslere. En slik instans bør også ha tilgang til helsepersonell som kan hjelpe til for å hindre at en arbeidskonflikt påfører varsleren og arbeidsmiljøet alvorlige traumer. Den må også kunne gjenoppta eldre saker der varslere er straffet hardt.

 

Så lenge Arbeidstilsynet må sitte rolig å se arbeidsmiljøet rammes av konflikt mellom ledelsen og en medarbeider, og fagforeningene er passive, vil det være fritt fram for arbeidsgiver å presse ut medarbeideren enten det skjer ’frivillig’ ved at vedkommende sier opp selv og får en sluttpakke eller ved oppsigelse.

 

Når ledelsen erklærer mistillit mot en enkelt medarbeider, skapes en situasjon som forgifter stemningen på en arbeidsplass. De øvrige ansatte vil oppleve en lojalitetskonflikt: Hvem skal man støtte; - den utstøtte medarbeider og stå i fare for selv å rammes av ledelsens uvilje, eller holde seg inne med ledelsen og sikre sin egen jobb ? Særlig alvorlig for arbeidsmiljøet er det når en slik prosess går mot rettslig prøving. Da skjer en mobilisering av ansatte for å vitne om at den oppsagte er ’vanskelig’ og bidra til at arbeidsgiver vinner saken. Det burde etter min mening være straffbart for ledere å utsette sine underordnete for slike prosesser som ødelegger arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.

 

Jeg ble av min lege henvist til Jobbfast ved Haukeland, men de hadde da fått så mange pasienter at de så seg nødt til å avvise henvisninger som ikke var innen Helse-vest-området. Jeg mener et slikt behandlingstilbud bør være nasjonalt forankret og tilgjengelig for henvisninger fra hele landet. Siden jeg hadde kontakt med RVTS-sør gjennom LEVE, var det naturlig for meg å ta denne problemstillingen opp med dem, men de sendte spørsmålet over til Helse Sør-øst og der var det liten interesse.

 

Det er forståelig at helseinstanser på lavere nivå vegrer seg for å gå inn i slike saker. Man risikerer å utfordre sterke maktpersoner og bli part i saken. I den grad varselsakene handler om forhold som er forankret høyt oppe i styringspyramidene, blir de betente og tilsynelatende umulig å løse hvis ikke varsleren gir seg og sier opp frivillig.

 

Jeg vil derfor oppfordre alle som er opptatt av selvmordsforebygging også for eldre rettskafne menn med yrkesstolthet, til å gå inn for at tilbud som ’Jobbfast’ blir etablert i alle regioner.

 

Erling Steen

Fhv fagopplæringsjef i Aust-Agder

og mangeårig medlem av LEVE

 

.

 

 

VARSLAREN

 

Det er mykje fokus på varslarar no, men kva er problemet for varslarane og kva er det som øydelegg dei?

 

Vi som har underskrive her er ei gruppe vanlege menneske tilknytte Varslernettverket med ulike historier, men likevel ganske like opplevingar. Kanskje kan våre skjebnar brukast til noko godt. Alt for mange arbeidstakarar blir øydelagde fordi varslarvernet ikkje tek tak i konsekvensen av å varsle. Vi ser at våre historier ikkje fører til endring så lenge vi går ut som enkeltindivid med våre historier. Så difor håpar vi at våre kollektive erfaringar kan føre til reelle endringar i vernet for arbeidstakarar.

 

Kven er varslaren?

I sakene som får størst fokus i media skulle ein tru varslaren berre er dei som offentleg seier ifrå om underslag i store bedrifter, eller tilsette i statlege organ som opplever at leiarar ikkje tek sitt samfunnsansvar på alvor.

 

Men varslar er ikkje berre eit begrep som kan brukast når ei sak kjem offentlegheita for øyret, og varslaren kan kome frå alle typar bedrifter/institusjonar.

Varslaren er den arbeidstakaren som internt seier ifrå når han/ho ser ein leiar/kollega eller bedrift bryte lova, og som innerst inne trur at ting vil bli betre ved at ein gir beskjed.

Det er frå dette steget varslarvernet burde gjelde, men gjer det det?

 

Trakasseringsofferet!

Alt for mange som varslar om slikt, endar opp i ein situasjon der dei blir råka for åtak.

Eit åtak som skal øydelegge varslaren og ta frå dei all truverde.

Og kva er konsekvensen?

Du har ein arbeidstakar som blir sverta og nærast stempla som udugeleg, alt for å verne arbeidsplassens ry og rykte. Og du har ein arbeidsgivar som ved å gjere dette får ei enorm makt over arbeidstakarens liv og framtid.

 

Kva er konsekvensen?

Alt for mange klarar ikkje dette og forsvinn, utan at nokon utanfor veit kva som har skjedd. Men arbeidstakaren bli sittande med stempelet arbeidsgivaren har sett på dei, ein kan berre håpe at ein har tidlegare referansar som kan hjelpe dei vidare.

Nokre kjempar for rettferd, men oftast opplever dei at svertinga og løgnene berre blir verre. Ofte blir og kollegaer som ikkje tør anna brukt til å vitne mot dei. Til og med tillitsvalde og verneombod kan vere så redde for eiga framtid at dei lukker auga og støttar arbeidsgivar.

Berre det å vinne ei varslarsak om ho endar i retten er nærast umogeleg, for når saka er hamna i retten er det som trakasseringssak, sjølv om spørsmålet er varsling og konsekvens av dette.

Sjølv om ein vinn ei slik sak er det ikkje verd kampen. Ein vil alltid vere i mindretal mot dei som fortel korleis du «verkeleg» var som arbeidstakar. Ein dom i din favør kan pratast vekk av ei bedrift eller organisasjon som vil ha fram eit anna syn.

Og sjølv om du har kome vinnande ut av ei sak har du ikkje noko vern etterpå, på same måte som med dei som ikkje vinn. Om du vil eller ikkje er du fanga i skjebnen din arbeidsgivar ville gi deg.

Felles i alle desse eksempela er oftast at varslaren til slutt har mista helsa og blir sjuk, ofte også ufør.

 

Kva med arbeidsgivar?

Om varslaren ikkje klarar meir og seier opp, går livet for arbeidsplass og den som er skyld i saka vidare som ingenting har hendt.

Om varslaren kjempar og ender opp med det som er det vanlege, å tape saka, går livet for arbeidsplass og den som er skyld i saka vidare som ingenting har hendt. Men no kan dei sverte den tidlegare tilsette, og sikre at åra hos dei berre vil gi dårlege skussmål.

Om varslaren vinn saka, noko som er sjeldan, kan bedrifta anke. Oftast mot ein arbeidstakar som ikkje har helse til å klare meir.

Ein kan og godta domen, betale ei lita erstatning, ta inn igjen arbeidstakaren og seie han opp seinare, truleg grunna samarbeidsproblem. Eller ein kan lage eit forlik som kostar litt meir, men som fjernar den tilsette med ein gong. Då vil arbeidsplassen ta ein kostnad, medan den som er skyld i saka oftast går vidare som ingenting har hendt.

Arbeidsgivar veit og at dei kan rette opp sitt ry, og dei kan alltid gi sin versjon av «sanninga». Ein tidlegare tilsett som «berre vil sverte sin tidlegare arbeidsgivar» er ingen trussel. Til slutt vil han berre vere ein som alltid klagar og syt, for det er berre hans klaging som høyrast, ikkje årsaka.

 

Kva er problemet med vernet for varslarar i dag?

Varslarvernet gir rett til å varsle, men det er berre retten til å varsle som er sikra. Denne retten kan du få poengtert i ein dom, og arbeidsgivaren får ein smekk fordi dei ikkje lytta.

 

At varslaren sitt liv blir øydelagt er det ikkje noko vern mot!

 

Det er ikkje noko straff for dei som øydelegg varslaren. At leiarar kan kome med alle slags usanne påstandar om ein tilsett som ikkje har gjort noko anna gale enn å påpeike lovbrot, blir ikkje fylgt opp. Psykisk vald i eit arbeidsforhold burde straffast på same måte som fysisk vald. Personar i leiande stillingar får øydelegga menneske utan å risikere personleg konsekvens.

 

Før dette endrast vil der ikkje vere noko reelt vern for varslarar.

 

 

Jarle Kirketeig, tidl. Organisasjonsmedarbeidar i Fellesforbundet

Kjell Førlandsås, Lektor

Laila K.Harris Lilleholt, Adjunkt

Erling Steen, fhv. Fagopplæringssjef i Aust-Agder

Svein Harkestad, Adjunkt

Terje Syversen, tidl. Vernepleier

Terje Steinsland, Adjunkt

Rita Esperø Hansen, Adjunkt/Spesialpedagog

Gro O'Hara, Lektor med tilleggsutdannelse

 

Varslernettverket

http://varslernettverket.no/

 

 

Bli med

 

Meld deg inn her

 

 
 
 

VARSLERNETTVERKET

© Copyright. All Rights Reserved 2018 - >

Nettstedredaktør

internett harkestad

Org.nr. 992451955