Personlige historier

Personlige historier fra medlemmene

 

Min historie

Etter en lang karriere i Utdanningsdepartementet og Helsedirektoratet fikk jeg jobb som fagopplæringssjef i Aust-Agder i 2006. Jeg oppdaget raskt at elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven ikke ble ivaretatt og varslet om dette. Det falt meg ikke inn at dette skulle føre til oppsigelse fordi jeg var ‘vanskelig å samarbeide med’, men det skjedde i 2011 etter en lengre periode med trakassering.

 

Det er sannelig ikke lett å vurdere hva som er den beste løsningen i en situasjon der arbeidsgiver går til angrep og forlanger deg oppsagt. Fagforbundet rådet meg til å ta imot en sluttpakke og forsvinne i stillhet, men jeg ønsket av prinsipielle grunner å ta opp kampen. Jeg hadde tillit til at Fagforbundets advokat ville ivareta mine interesser og at en rettsprosess ville være objektiv og rettferdig.

Men mange har opplevd det motsatte og jeg har lest mange dommer. Den mest skremmende var denne saken LG-2008-105443 og den fikk meg til å velge en annen vei. Min advokat kunne fortelle meg at en rettsak ville handle om min person, ikke om hva jeg faktisk har gjort eller ikke gjort. Advokaten kunne fortelle at jeg måtte være forberedt på at kollegaer vitnet for arbeidsgiver og at sannheten har dårlige kår i norske rettssaler. Advokaten frarådet rettssak og det er det vanlige rådet varslere får: Få med deg mest mulig penger i en sluttpakke og si opp frivillig. Da jeg ikke ønsket dette, trakk Fagforbundet sin støtte.

For mange rettskafne mennesker er en sluttpakke en vanskelig, ja nesten umulig vei. Man kan ikke leve videre med usaklige beskyldninger uten å ha kjempet imot. For det er ulempen med å ta imot sluttpakke; at man må leve med ‘kompromisset’ resten av livet. For meg var det utenkelig å ta imot penger for ikke å jobbe. Da opplevde jeg at jeg ville bli medskyldig i en korrupsjonskultur jeg ikke kunne akseptere. Så jeg klaget til sivilombudsmannen i tillit til egen argumentasjon. Der tok jeg feil. Sivilombudsmannen anså dette ikke som en varslersak siden de forholdene jeg varslet om, var kjent i fylkeskommunen fra tidligere. Han la lakonisk til: ’Uklarheter og uoverenstemmelser om faktiske forhold egner seg ikke til avklaring hos ombudsmannen’, eller henlagt pga bevisets stilling som politiet ville sagt. Etter dette kunne fylkesrådmannen triumfere i lokalavisen over at jeg ikke hadde fått medhold. Siden intervenerte han aktivt overfor NAV og hindret meg i å komme i nytt arbeid.

Jeg tror advokaters råd om å inngå forlik, er velmente. En rettsprosess kan være ødeleggende for helse, ekteskap og sosialt liv, men det er det også å havne hos NAV.

Erling Steen

 

 

Min historie

Litt om min bakgrunn. Eg var organisasjonsarbeidar i Fellesforbundet, og jobben min var å hjelpe medlemmar i slike saker. Eg hadde ikkje trudd at det var meg sjølv eg måtte jobbe hardast for.

 

I mi varsling fulgte eg rutinane for varsling, og hadde og god dialog med Arbeidstilsynet. I den prosessen såg eg og kor vanskeleg og hjelpelaus ein sit når ein vil gjere ting rett.

 

Eg vann mi sak i retten, og er av dei få heldige som har gjort det. Men hadde eg ikkje vist kva lov og avtaleverk som gjaldt hadde eg tapt, sjølv om saka mi var veldig klar.

 

Arbeidstilsynet var og ærlege på at dei ikkje kunne hjulpe meg med vern i den prosessen som var, difor var mi kontakt med dei meir uformell. Hadde dei kome inn i saka før eg varsla media, og før eg hadde gjort alt rett i prosessen, ville eg truleg tapt saka.

 

Eg vart pressa og trua vekk etter at eg hadde vunne i retten, og blir framleis straffa av forbundet for det eg gjorde. Det har ingen konsekvens for dei, medan eg er blitt ufør av behandlinga eg fekk.

Jarle Kirketeig

 

 

Min historie

Jeg reiste fra en god skole i hovedstaden i Wales, Cardiff High School, i 1977 for å gifte meg i Norge. Det var ikke et lett valg fordi jeg trivdes i lærerollen og ønsket ikke å forlate familie, kolleger, venner og elever. Jeg hadde verdens beste jobb.

 

Heldigvis, ble jeg head hunted av daværende rektor på Tvedestrand Gymnas. Han var min mentor de neste ti årene, og da han sluttet, ble han etterfulgt av flere gode rektorer. Ny rektor tilbød meg fast stilling etter hvert – med et sterkere stillingsvern. Han viste meg tillit ved å la meg avansere med undervisningsansvar for engelsk fordypning. Arbeidsmiljøet ved gymnaset var godt, og vi lærere fikk være lærere. Lærerådet var avgjørende for vår trivsel. Vi fikk medvirke - komme med meninger og synspunkter - uten å være redd for represalier. Det var læringstrykk og samfunnet var på lag med oss. Men dette skulle ikke vare. Reform `94 ødela mye.

 

Skoler skulle driftes som bedrifter, kroner og ører betydde alt. Hard HR gjorde sitt inntog. Det kostet å utdanne elever, og derfor skulle alle gjennom systemet - alle som en!

 

Dagspressen tok opp hvordan lærere ble presset av rektorer til talljuks. Jeg ble selv overkjørt av senere rektor, som endret en av mine vurderinger fra ikke godkjent til tre. Hun satte karakter selv! I mine 33 år på skolen hadde jeg aldri blitt faglig overkjørt. Min sak ble en case, og jeg vant frem med hjelp fra Undervisningsforbundet og fylkesmannen. Utagerende elever og flere stygge episoder førte til at to av oss lærere varslet om det dårlige arbeidsmiljøet og ledelsen ved skolen. Dette ble bekreftet i den årlige skoleundersøkelsen hvor skolen og fylket fikk rødt for det kollegiale fellesskapet.

Selv om rektor måtte innrømme feil saksbehandling, og sluttet like etterpå, ble hun forfremmet til assisterende utdanningssjef for Aust- Agder fylke. Dette markerte et vendepunkt i karrieren min. Selv om jeg varslet forsvarlig, fikk jeg uberettiget to advarsler! ( Merk: Advarsler skal ikke gis, og anses som gjengjeldelser etter varsling). Ledelsen ved skolen skrev falske påstander for å få gehør for å kunne få inn en konsulent! Jeg ble overvåket i fire år! Jeg, som hadde vært en fysisk og psykisk sterk person som underviste 127 prosent, ble utbrent, deprimert og mistet troen på mine medmennesker. Jeg ble skeptisk til personer i lederstillinger, og stolte kun på mine nærmeste!

 

I mange år hadde jeg en indre tillit til at andre mennesker ville meg vel, men å være varsler gjorde noe med dette holdningen! Mennesker og systemer var ikke der for meg. De som hadde som oppgave å ivareta meg, og hjelpe meg tilbake til arbeid (tillittsvalgte, hovedtillitsvalgte, bedriftshelsetjeneste, Arbeidstilsynet og NAV) gjorde ikke det de var forpliktet til! Destruktive ledere kunne derfor holde på med gjengjeldelser uten at de ble stanset eller holdt ansvarlig. Disse farlige lederne risikerte ikke noe. De hadde advokater og rådgivere på huset: Springere. I saker fylke er redd for å tape, ønsker de å inngå forlik for å unngå å ødelegge sitt omdømme! Jeg, som de fleste varslere, ble tvungen til å hyre advokat av egen lomme da Utdanningsforbundet ikke ønsket å ta saken. Hvorfor har vi disse ubrukelige institusjonene som viser seg å ikke ha noen effekt? Det er misbruk av skattebetalernes penger. Korrupsjon satt i system! Hvem kan stoppe dem?

 

Hvor er politikere, våre folkevalgte som lar dette fortsette? De har sviktet alt for lenge.

 

Saken kom opp i april 2014 da jeg gikk til sak mot Aust-Agder fylkeskommunen og ble tilkjent 725 000 kroner pluss saksomkostninger.

Laila Katherine Harris Lilleholt

 

 

Min historie

Jeg hadde vært ansatt som adjunkt i Hordaland fylkeskommuine i 25 år før jeg ble avskjediget.

 

21.januar 2014 sendte Hordaland fylke sin HR-direktør og HR-sjefen inn et 5 siders langt 'dikt' til NAV for å få ryggen sin fri, om alt de hadde gjort for meg og hvor lite jeg hadde deltatt. I slutten på februar oppnådde jeg å få en kopi av dette. Sannheten var selvsagt en helt annen som NAV for lengst hadde oppdaget og gitt fylket 2 virksomhetsbøter for. 6.-10.mars sendte jeg derfor 3 brev med bl.a. et 11 siders skriv til Fylkesrådmannen og NAV om at HR-direktøren og HR-sjefen hadde fremsatt direkte usannheter til NAV. Og jeg varslet om ulovlig arbeidsmiljø for meg og mine elever.

 

8 dager senere kom innkallingen til oppsigelsesmøte, og 11.juni 2014 var avskjedigelsen et faktum.

 

Det er verdt å merke seg at Fylkesrådmannen er den øverste varslingsansvarlige i Hordaland fylke, og også er den person som skal ivareta varslernes rettigheter. Ved mitt varsel besørget han omgående avskjedigelse.

 

Hvem utarbeidet så avskjedigelsen og fant på en rekke anklager mot meg ? Jo, nettopp de to HR-direktør og HR-sjef jeg hadde varslet om. Inhabil galskap.

 

Det er også verdt å merke seg at hun som hadde vært min fylkeskontakt i Utdanningsforbundet og som kjente min sak fra innsiden, avanserte til seniorrådgiver i fylket. I to brev datert 28.februar 2014 fra henne og HR-sjefen fikk jeg trusler mot min stilling. Noe av det første den kvinnen gjorde i sin nye stilling var å prøve å avskjedige sitt medlem i UDF. Hvilket skjedde like etter...

Svein Harkestad

 

 

Min historie

Jeg var ansatt som lektor på Hornnes videregående skole i 28 år, de to siste for det meste sykemeldt. Jeg hadde aldri noen klage på meg de første 26 årene.

 

En ny lærer på skolen innehadde en privat familie-tekstmelding og leverte inn SMS-en til rektor første dag hun var ansatt. Rektor leverte den i papirform videre til administrasjonen. Jeg sa høflig at dette hørte ikke hjemme på skolen. Rektor kjeftet meg ut i ren SS-stil. Dette gjentok hun da studieinspektøren snappet opp sladder om min familie og skulle ha den verifisert av assisterende rektor.

 

Året før ble jeg utsatt for en forferdelig hevnaksjon fra en som jeg tok i fusk da hun var min elev seks år tidligere. Jeg havnet på slagavdelingen på sykehuset, og fikk diagnosen epilepsi. Epilepsianfall forverret seg med sterke smerter. Jeg sa fra til Utdanningsforbundet om problematikken rundt alt som skjedde, men fikk ingen støtte, dermed meldte jeg meg ut. Jeg visste ikke da at de sendte alle papirer til fylkesrådmannen. Jeg fikk aldri se motpartens argumenter.

 

Jeg utnevnte en pensjonert politimann til min fullmektig. Da jeg varslet personalsjefen i fylket, ville han ikke snakke med meg. Jeg henvendte meg til fylkesrådmannen. Han møtte meg med personalsjefen og HMS-sjefen. Sistnevnte sa ikke ett ord på møtene. De to andre hånte og trakasserte min fullmektig og meg. Det eneste positive var at personalsjefen sa at rektor ikke skulle tatt imot SMS-en. Jeg ba han gjenta det, noe han gjorde. Varselet jeg leverte inn på rektor den våren 2014 er enda ikke behandlet.

 

Jeg begynte å ta lydopptak av møtene fra nå av ut fra andre sin erfaring med at referater avvek mye fra sannheten. På neste møte nektet personalsjefen for å ha sagt noe om SMS-en. Vi forlot møtet da etikk og moral ikke ble brukt av rektor og fylket. Fylkesrådmannen nektet i mail å bekrefte at personalsjefen hadde sagt noe, og HMS-lederen brølte i telefonen og nektet for det.

 

Jeg fikk varsleradvokat engasjert, men det var en stor skuffelse. Hun umyndiggjorte meg og tok helt styringen. Fylket gav meg tre varsler som bare var løgn. Rektor og SMS-en ble skjøvet ut i periferien. Nå var det gjengjeldelse fordi jeg hadde klaget på personalsjefen og fylkesrådmannen til fylkesordføreren som hørte til samme gutteklubben. De hadde ikke lov å sende meg varsel om oppsigelse når jeg hadde sendt varsel. Hvor var varseladvokaten? I det tredje varslet var der fullt av rent oppspinn med ingen rot i virkeligheten, bygdesladder og løgn om min familie. Hadde det noe med min jobb å gjøre? Rektor hadde fabrikkert tre falske vitner og formidlet til lederen av Agder Arbeidsmiljø IKS som skrev rapport til fylket basert på disse og løgn. Lederen der snakket aldri med meg, men nektet tre ganger til meg at det var hun som hadde skrevet rapporten. Det måtte en telefon fra rådmann i Arendal kommune, som var leder av styret i Agder Arbeidsmiljø IKS før hun motvillig innrømmet at hun hadde nektet for å ha skrevet rapporten. Dette har ikke medført noen konsekvenser for henne, men hun meldte meg til politiet fordi jeg hadde oppsøkt henne tre ganger og bedt om å få snakke med henne. Resultatet ble at jeg fikk brev og besøksforbud.

 

HMS-leder på skolen stod for overvåking av meg det siste året. Jeg ville ha oppvask med rektor og fylket, men min advokat og fylket presset meg til å si opp ellers ville fylket si meg opp, og jeg ville få skammen. Da jeg ville ta opp de falske bevisene på drøftelses- og oppsigelsesmøtet, sparket advokaten min meg i foten under bordet slik at jeg skulle tie stille. Jeg fikk kr 200 000 av skattebetalernes penger og 75 000 til advokatutgiftene.

 

Vi var noen som fikk en advokat i Arendal til å sende et varsel fra oss til Kontrollutvalget i fylket, men fylket greide å vri hele saken om til personalsak og taushetsplikt. Til slutt er det verdt å nevne at personalsjefen og juridisk rådgiver i fylket ringte meg og forlangte lydopptakene innlevert. Tror de jeg er så naiv? Er de nervøse? Heldigvis var en annen lærer til stede og hørte alt, og snakket med dem også. Endatil der påstod personalsjefen en løgn: Vi hadde lovt å ikke si noe om noen ting til noen! Hvor naiv og dum kan han være?

 

Mennesker som oppsøker sannheten er visst farlige for de som lyver og prøver å holde løgnene sine skjulte. De falske vitnene har gitt meg erklæring på at de støtter meg. Lederen i Agder Arbeidsmiljø IKS (bedriftshelsetjenesten) og skolen kontaktet meg aldri mens jeg var sykemeldt i nesten to år, men samlet masse løgn om meg.

 

Høyt ansatte i skolen og fylket som vi forventer mer intelligens og medmenneskelighet av, knuser ansatte for å holde på sine egne posisjon med simple midler.

Gro O'Hara

 

 

Min historie

Jeg har heldigvis ikke hatt så traumatiske opplevelser som de fleste andre, men nok til at jeg forstår hva som foregår i de høyere sirkler. Jeg har opplevd trusler og løgner, pluss "gulroten" for å hemmeligholde saksbehandling. Mitt største problem var en nidkjær rektor som gjorde alt for å knekke ansatte som ikke la seg på ryggen og sprellet.

 

Jeg hadde tysk i fagkretsen, og i det faget forekom både karakterene 2 og 1. Alle med litt erfaring vet at sannheten ikke har så gode forhold når norske elever føler seg "forsmådd". Men det virkelig betenkelige er når overordnete velger å ta alt for god fisk. Det virket som om det viktigste var å trykke læreren ned. Det burde ringe en varselbjelle når man klager på bruk av en nynorsk setning, en tysk historie fra et ungdomsblad ( "feilen" var at den ikke kom fra læreboken) eller når elever føler seg som annenrangs mennesker fordi det skrytes ofte av noen i klassen. En tillitsvalgt som prøvde å kommentere en slik alvorlig anklage ble prompte avspist.

 

Jeg fikk også pepper for en antatt morsom kommentar: "Jeg stoler nu ikke helt på blondiner!". Direktøren ble sur og nærmest apoplektisk da jeg våget å nevne at en spørreundersøkelse viste at alle mine andre elever utenom én forstod at dette var spøkefullt ment. Jeg luktet tidlig lunten og takket være utallige, hovedsakelig positive tilbakemeldinger oppnådde jeg en motvekt mot rektors korstog.

 

En gang trommet han sammen to foreldrepar, hvis oppgave var å fortelle hvor dårlig lærer jeg var, og spesielt til å sette karakterer. En av sønnene hadde nemlig fått 2 i geografi, til tross for kjempekarakterer i ungdomsskolen. Senere viste det seg at han svært skolesvak og måtte redusere fagkretsen. Jeg ble vel ikke så overrasket da en fortørnet kollega kunne fortelle at denne eleven ble observert på en spesialskole for svake elever.

 

Ved en anledning hadde flere elever i en av mine klasser samlet inn et støtteskriv med over hundre elevunderskrifter. Det ble tilsynelatende beslaglagt og aldri nevnt.

 

Den siste episoden jeg vil fortelle om startet da jeg minnet en tyskklasse på en avtale vi hadde. Tre dramaelever tok dette svært dårlig opp og bl.a. fant de ut at jeg var dårlig forberedt til timene. Merkelig, fordi jeg hele tiden fikk høre at jeg kom med flere egenproduserte arbeidsoppgaver enn de andre lærerne tilsammen. Heldigvis var resten av klassen av en helt annen oppfatning enn klagerne. I samme sak leverte en mellomleder en meget tendensiøs rapport med lett beviselige løgnaktige opplysninger. En mellomleder og tre elever ble altså tatt i løgn uten at det gjorde nevneverdig inntrykk på de høye herrer. Til alt overmål fikk mellomlederen senere rektorstilling !

 

Jeg ble ikke avsatt og fikk et meget behagelig siste år – om enn dyrt for skattebetalerne.

Medlem

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen av medlemmene har skrevet bøker om sin varsling

 

Bli med

 

Meld deg inn her

 

 
 
 

VARSLERNETTVERKET

© Copyright. All Rights Reserved 2018 - >

Nettstedredaktør

internett harkestad

Org.nr. 992451955